I dag ble Ørlandsdagene åpnet med overflygning av F-16, heliumballonger og panfløytemusikk. Vakkert med andre ord.
Gatene er fulle av unger proppfulle av sukker og kvalme etter å ha brukt for mye penger på tivoli. Regnet har holdt seg unna og alle er glade og fornøyde.
Oppi alt dette er jeg på vei nedover mot “hoved-gata” for å finne broren min og ta han med på samme runde som tidigere nevnte unger. Jeg tenkte at jeg skulle slå to fluer i en smekk, og tok med meg Storm, hunden, på tur. På sykkeltur. Kjeeempesmaaart. Ikke visste jeg at han var så fantastisk dårlig til å springe ved siden av en sykkel. Han løper jo foran, ut i veien og tar plutselige bråvendinger for å lukte på noe. Jeg kom ikke lenger enn til rundkjøringa før han plutselig måtte bæsje, og bråstoppet mitt på fortauet, rett foran sykkelhjulet mitt. Det er et under at han lever! Og jeg også for den saks skyld. Der flau jo jeg en vei , og sykkelen en annen. Jeg er ganske sikker på at bilen som var på vei inn i rundkjøringa når trangen til å bæsje kom kjørte en ekstra runde bare for å kunne le seg i hjel en gang til. Heldigvis så slapp jeg å få bæsj på den nye røde veska mi! Den fløy nemlig foran meg. Hadde det ikke vært for at jeg hadde hatt den igjen hadde hele veskeinnholdet ligget spredt utover fortauet sammen med meg, sykkelen, hunden og bæsjen.
Etter at jeg hadde kava meg opp og sjekka meg selv, hunden og veska for eventuelle brukkne bein eller sår, satte jeg opp på sykkelsetet igjen og kom meg til slutt ned på Brekstad. Der ringte jeg opp min bror som var travelt opptatt med å råne gata på sin ultratøffe sykkel. Han er veldig god på å skremme gamle damer. Vi satte kursen på andre enden av “byen” for å finne tivoliet! Vi nærmer sakte men sikkert (jeg sakte,
broren og hunden sikkert) den store oppblåsbare skuta som står ved inngangen på tivoliet. For å gjøre en lang historie kort. Radiobiler, Crazy Frog bu uten premie, oppblåspiratskute, tivoli slutt!
Så dro vi for å kjøpe is, sammen med en tante som vi hadde møtt på veien. Jeg spiste vanlig krone-is med sjokolade! YumYum! På vei nedover (og hjem igjen) stopper vi uttalige ganger for at folk skal klappe pølsehunden, ovnsrøret eller rope: “SJÅ MAMMA! SJÅ PÅ DEN RARE HOINNJ DA MAMMA! FÅR Æ KLAPP DENJ? MAAAMMAAAAA?” og så høre svaret: “Nei!”.
Nederst i gata har Ørland Hagelag plassert seg med sin utstilling av “Iberiasneglen og hvordan bekjempe dem?” eller noe sånt. De hadde et stort bur med ender som sto utstilt ved siden av boden. De skal visst spise disse sneglene… Dem om det! Damene har selv vært å plukket snegler i skogen, det er informasjon jeg har fått fra bestemor som også er medlem i hagelaget, men som (heldigvis for meg) ikke kunne delta i snegleutstillingen. De var ikledd t-skjorter med et bilde av en brunsnegl og påskriften: “Ekkel og frekk, få den vekk!” Artig.. Artig… Artig…. Jeg må bare påpeke at jeg ikke har noe imot Ørland Hagelag! Bare litt artig måte å vise seg fram på liksom.. Hehe.. He….
Klokka fem var jeg på vei ned til Hjørnet for å hilse på Britt og John. John er fra Dublin, så han er ganske aktuell akkurat nå for å si det sånn! Det var kjempetrivelig å møte begge to igjen! Silje L. kom også med lille Marie, som er kjempesøt^^, Senere kom også han som spiller sammen med John. Han heter Will. Jeg snakket med dem om at jeg skal til Irland og de var veldig, veldig hjelpsomme! Jeg fikk svar på mye av det jeg lurte på! Jeg fortalte dem at jeg var litt redd og nervøs om vertsfamilien min ikke kommer henter meg på flyplassen i Dublin. Men det var ikke noe problem! Will bodde nemlig 10 min unna flyplassen, så viss jeg fikk problemer, så skulle han gladelig komme å hente meg! Kjempegreit å vite at man kjenner noen der. At man ikke er helt alene liksom! Jeg må bare understreke at John er med som lærer og leder av en ungdomsklubb sort of, som vi på Ungdommens hus her har vært på utveksling i Spania med. Så dette er ikke bare noen jeg møtte på en restaurant liksom! (Leste gjennom innlegget her og det så veldig suspiscious ut dette:P)
Jeg fikk jo selvfølgelig pussa litt på engelsken min før jeg dro, så dette passa jo bra! Jeg lærte også at jeg har mye å lære på irsk uttale. For eksempel så heter plassen jeg skal bo på “Clones”, men uttales tydeligvis ”clonus”. Og familien min heter O`Callaghans, men det uttales O’Callahans. Det er fordi “GH” lyden ikke uttales på irsk-engelsk. Også spiser de mye cereals til frokost. Og toast. Det sa de! Også spurte jeg om navnene Francis, og Frances. Fordi det er to i familien min heter det. Når det skrives med I er det et guttenavn, når det skrives med E er det et jente navn. Greit å vite det også! Når jeg sa at jeg skulle til Monaghan, sa Will: “What are you going there for?” Så det er tydeligvis ikke så veldig poppis en plass jeg skal til… hehe.. Han sa også at han syntes de snakka så rart der oppe. Det mente John også. Will satte opp en grimase og snakka litt sånn som e snakka der borte. Jeg skjønte ikke et kvekk av det han sa. Noe som kan være ganske urovekkende synes jeg… x) Det var litt som når østlendinger setter opp en grimase å prøver å snakke trøndersk.
I kveld er det fe-est! Sie Gubba spiller, så det blir very nice, yees! Oj, dette innlegget blei skikkelig langt.. Si ifra hvis dere orka å lese det da! Da blir jeg glad!
Blogs!
Weehoow!
